Kristin Lavransdatter (Kransen / The Wreath) …and a little bit about not finishing books

KristinJeg var ganske entusiastisk da jeg begynte på Kristin Lavransdatter-trilogien. Jeg har hatt lyst til å lese den lenge (har til og med skaffet meg to forskjellige utgaver av den) og endelig ga min Norwegian Literature Month meg en god anledning til å hive meg over den. Den første boken, Kransen, syntes jeg var virkelig god. Språket er svært gammelt, noe som var tøft i begynnelsen, men etterhvert begynte jeg å sette pris på det. Sigrid Undset visste virkelig å beskrive natur og miljø uten at det blir kjedelig. Boken hadde noen helt fantastiske skildringer av norsk natur. Jeg gir den 4/6 hjerter.

♥♥♥♥♥♥

Jeg hev meg rett over bok 2, Husfrue, og jeg likte denne også veldig godt i begynnelsen. Men den ble rett og slett litt for langtekkelig og etter hvert kjedelig. Jeg ble lei av å lese om Kristins kvaler og hennes idèer om at alt som skjedde var pga Gud. I går gikk det opp for meg at jeg ikke leste denne boken fordi jeg ville, men fordi jeg følte jeg måtte fullføre den. I en slags protest mot denne idiotiske idèen, la jeg boken fra meg.

Det å legge fra meg en bok jeg ikke har lest ut, syntes jeg er veldig vanskelig. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg føler nok litt at da er all den tiden jeg har brukt på boken så langt bortkastet. Og er det noe jeg ikke liker, så er det å kaste bort tid. Uansett gikk jeg i mot denne tvangen og la den fra meg, for evig og alltid.


kransenI was quite enthusiastic when I first started the Kristin Lavransdatter trilogy. I’ve been wanting to read it for a long time (I’ve even bought two different versions of it) and finally my Norwegian Literature Month was a great opportunity to get on with it. I really liked the first book, The Wreath. The language was very old, which in the beginning I found quite challenging, but after a while I started to appreciate it. Sigrid Undset really knew how to describe nature and environment without it getting boring. The book had some amazing depictions of Norwegian nature. I give it 4 out of 6 hearts.

♥♥♥♥

After The Wreath I went straight on to The Wife, and I enjoyed this too – in the beginning. But it just got too tedious and quite boring. I got tired of reading about Kristin’s issues and her ideas that everything happened because God wanted it to. Yesterday it kind of dawned on me that I didn’t really read this book because I wanted to, but because I felt I had to finish it. In a sort of protest against this compulsion I put the book down.

I find it really hard to not finish books. I am not sure why, but I guess I feel like all the time I’ve spent reading the book just gets wasted. And if there’s one thing I don’t like, it’s wasting time. Anyway, I went against my weird compulsion and put the book down, forever.

Reklamer

En kommentar om “Kristin Lavransdatter (Kransen / The Wreath) …and a little bit about not finishing books

  1. Tilbaketråkk: September Summary

Leave me a comment <3

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s